Til tross for lite faktisk produksjon denne dagen, var turen til Garnes 28.09 ein vellykka ein. Vi fikk bevegd oss i både det fysiske og det emosjonelle terrenget vi skal opphalde oss i, og konkrete planer og ideer vaks fram. Togsetta som står her ute bør ha ei rekke historier å fortelle, og det står ikkje reint få vogner på Garnes stasjon.

Vi ser for oss ein kortare filmmontasje som vekslar mellom intervju og bilete fra location. Det finns heilt sikkert gode historier om både toget, skinnegangen, geografien og folka rundt som kan egne seg godt til dette, og sette Vossabano i et skin som tjener både togentusiastane, publikum og oss.

Ettersom det blir mye filming ute, håper vi å få gjort filmingen så fort som mulig, før snøen maler Garnes stasjon i ein farge det blir vanskelig å filme i. Produksjonsvekene kjem snart snikande opp på oss, og i mellomtida ofrar vi studiekolleger til gudane i håp om optimalt filmvêr: ”Overskyet og ingen nedbør gjør at eg har komplett kontroll over lys og skugge. Eg filmer bare i fravær av sol og regn.” Akira Kurosawa.

Det optimale for vår produksjon ville være å få tatt ein tur med det svarte kullmonsteret som for tida står i depotet ovenfor selve stasjonen. Et damplokkmotiv tar 10 timer å varme opp før det kan gjere nytte for seg, og togtrellane overnattar ved sin gud og held han varm heile natta gjennom før ei ferd. Å få vere med på dette elste av ritualer med lyd- og filmutstyr sammen med lokomotivgjengen ville være fantastisk, både for produksjonen sin del, og reint subjektivt for undertegnede.

Skulle alt uhell være ved vår side, og all mulig slag lokk og løgn ikkje får dampdjevelen ut or hiet sitt før neste vår, har vi uansett denne diseldrevne badboyen til å vise oss skinnegangen innover mot Midtun.

Trond Farestveit Erstad

Advertisements