Ørten sporvogner (og et damplokomotiv) til begjær

Til tross for lite faktisk produksjon denne dagen, var turen til Garnes 28.09 ein vellykka ein. Vi fikk bevegd oss i både det fysiske og det emosjonelle terrenget vi skal opphalde oss i, og konkrete planer og ideer vaks fram. Togsetta som står her ute bør ha ei rekke historier å fortelle, og det står ikkje reint få vogner på Garnes stasjon.

Vi ser for oss ein kortare filmmontasje som vekslar mellom intervju og bilete fra location. Det finns heilt sikkert gode historier om både toget, skinnegangen, geografien og folka rundt som kan egne seg godt til dette, og sette Vossabano i et skin som tjener både togentusiastane, publikum og oss.

Ettersom det blir mye filming ute, håper vi å få gjort filmingen så fort som mulig, før snøen maler Garnes stasjon i ein farge det blir vanskelig å filme i. Produksjonsvekene kjem snart snikande opp på oss, og i mellomtida ofrar vi studiekolleger til gudane i håp om optimalt filmvêr: ”Overskyet og ingen nedbør gjør at eg har komplett kontroll over lys og skugge. Eg filmer bare i fravær av sol og regn.” Akira Kurosawa.

Det optimale for vår produksjon ville være å få tatt ein tur med det svarte kullmonsteret som for tida står i depotet ovenfor selve stasjonen. Et damplokkmotiv tar 10 timer å varme opp før det kan gjere nytte for seg, og togtrellane overnattar ved sin gud og held han varm heile natta gjennom før ei ferd. Å få vere med på dette elste av ritualer med lyd- og filmutstyr sammen med lokomotivgjengen ville være fantastisk, både for produksjonen sin del, og reint subjektivt for undertegnede.

Skulle alt uhell være ved vår side, og all mulig slag lokk og løgn ikkje får dampdjevelen ut or hiet sitt før neste vår, har vi uansett denne diseldrevne badboyen til å vise oss skinnegangen innover mot Midtun.

Trond Farestveit Erstad

Advertisements

Vossebanen – ei kort historisk oppsummering

Som ein del av utbygginga av infrastrukturen i oppgangstidene på 1800-talet vart det i 1875 fatta stortingsvedtak om bygginga av Vossebanen. Peter Jebsen, ein lokal industrireisar, stod i bresjen for at vedtaket skulle fattast og har nok mykje av æra for at Vossebanen blei ein realitet.

Arbeidet med bygginga starta i 1876. Det skulle vise seg å bli meir problematisk enn ein først hadde førestelt seg. Topografien på strekninga, med høge fjell på eine sida og fjorden på den andre gjorde arbeidet vanskeleg. Tunnellane som blei bygga blei både lengre og fleire enn ein først hadde anteke, og arbeidet var særs risikofylt. Fleire menneskeliv gjekk tapt under bygginga av Vossebanen. Til saman var det 800 arbeidarar i gong samstundes under bygginga, mange av desse var innhenta arbeidskraft frå Sverige.

Opninga av bana frå Bergen til Voss skjedde i 1883, som smalspora jernbane. I 1898 vart det fatta vedtak om å gjere Vossebanen breispora og i 1904 var oppjusteringa ferdig.

Vossebanen opplevde stor vekst i antal reisande dei første åra. Frå 1884 til 1914 blei antalet passasjerar ved stasjonane i Arna firedobla, frå 20 000 til 80 000 reisande. Betringa i kommunikasjonen hadde fleire positive konsekvensar. Det blei oppretta mange nye industriar og verksamheiter langs strekninga, som derav auka etterspurnaden etter arbeidskraft og folketalet auka parallelt med dette. Samstundes blei behovet for ei felles nasjonal tid sterkare. Tidlegare hadde ein operert med ulike lokale tider i Noreg, basert på når sola stod høgast på dei ulike stadene. Etter utbetringa av kommunikasjonen og auken av telegraf- og telefontenester blei det dermed naudsynt med ei felles nasjonal tid. Dette blei vedteke i Stortinget i 1894.

Under andre verdskrig vart Arna rekna som særs militærstrategisk ettersom at Arna var eit knutepunkt for trafikken frå Bergen og innover i landet. Dette visste okkupasjonsmakta å nytte seg av og mange tyske soldatar vart sende dit.

Tyskarane sitt nærvær førte òg til at infrastrukturen vart bygga ut. Det blei anlagt sidespor til Vossebanen til både Seimsmark og Midttun.

I 1965 vart gamle Vossebanen nedlagt som lokalbane og vart kun brukt som sidespor for godstrafikk. Dette opphøyrte i 2001 då sporet til Nesttun vart rive.

I dag vert strekninga mellom Garnes og Midttun nytta som museumsjernbane. Garnes er hovudstasjon for veteranjernbana Gamle Vossebanen. Gamle Vossebanen er ei såkalla fjordbane, altså ei bane som går gjennom fjordlandskapet med fjell og lier på eine sida og sjø eller vatn på andre sida. I 2002 freda riksantikvaren Garnes stasjon.

Viktige hendingar i Vossebanen si historie:

  • Opna i 1883 som smalspora bane (1067mm)
  • I 1884 blir det anlagt sport til Bradbenken over Torget
  • I 1887 er Bergen nest største  stasjon i landet med 250 000 reisande
  • I 1898 blir det fatta Stortingsvedtak om omgjering til breispora bane
  • Frå 1904 breispora (normalspora) bane (1435mm)
  • Max 1800 mann i arbeid (gjennomsnitt 1250 mann frå 1898-1904)
  • I 1904 kjem det ei ombygging av samtlege stasjonar, lengre krysningsspor, lastespor og perrongar
  • I 1908 blir Vossebanen slått saman med Bergensbanen
  • I 1911 blir Kronstadverkstaden bygga, teikna av arkitekt Thune
  • Ny jernbanestasjon i Bergen i 1912, teikna av arkitekt J. Z. Kielland
  • 1918: Ras langs Sørfjorden
  • 1918-1932: Store ombyggingar
  • I 1920 anleggast hamnespor til Koengen
  • Fleire haldeplassar opprettast i 1930-åra for å møte konkurranse frå motorisert trafikk
  • 1940: Stortingsvedtak om elektrifisering
  • Ein påbyrja arbeid med elektifisering i 1945-46, ferdig i 1954
  • I 1950 blir spor til Dokkeskjærkaien anlagt
  • I 1954 blir ”komiteen for Bergensbanens forkortelse” oppretta
  • I 1954: Omlegging til elektrisk drift
  • I 1959 blir Ulrikkentunnel vedteke, opnast i 1964
  • I 1964 byggast ny Arna stasjon
  • I 1965 nedleggast lokalbana til Nesttun, lokal godstrafikk ved oppretthaldt seks dagar i veka på strekninga Tunestveit – Garnes – Seimsmark
  • I 1981 startar Norsk jernbaneklubb arbeidet med ivaretakinga av anlegget
  • I 1992 vert Museumsjernbanen Gamle Vossebanen sett i drift
  • I 2001 avviklast godstrafikken på strekninga
  • I 2002 fredast Garnes stasjon

(Gamle Vossabanen Kulturminneutredning, Byantikvaren 2006)

Av: Alexander Breidvik

Tut,tut sier toget

Onsdag besøkte vi museet og stasjonen til Gamle Vossebanen på Garnes. Vi fikk en omvisning av Kjetil som er sivilarbeider på anlegget. Gruppen tok bilder og ble bittelitt klokere på hvilke elementer vi skal jobbe videre med denne høsten. Vi fikk også tatt en nærmere kikk på damplokomotivet fra 1913.

Ennå er vi i planleggingsfasen. Og hvilke vinklinger vi skal bruke i dokumentarfilmen er ennå litt i det blå. Jeg tror vi ser for oss en seks-syv minutters film med ulike intervjuer og spenstige bilder. Vi håper å får ta med kamera på en togtur senere denne måneden. I tillegg har vi hørt om noen personer som kunne vært interessante å snakke med i en slik film. Blant annet har vi forstått det sånn at det er en far og sønn som er svært aktiv i foreningen. De kunne kanskje fortalt om sin fascinasjon for tog. Dette har jeg glemt å spørre om, men er det jenter som er med i jernbaneklubben? Eller er dette en typisk guttehobby? Hørte også noen rykter om at et eldre medlem bor i selve stasjonshuset på Garnes med jernbanen som sin hage. Dette er ting vi kan gripe fatt i.

Jeg har en idé om kanskje å ha et gjennomgående tema i filmen som handler om udødeligheten til tog og jernbanen. Interessen for temaet lever gjennom generasjoner, og selv om verden moderniseres, overlever togene. Det diskuteres vel høyhastighetsbane mellom Oslo og Bergen på Stortinget i disse dager?

Ivar Gubberud er vår informant. Han er mye på reise. Vi har hatt en innledende samtale på telefon. Han virker positiv, og ville gjerne ha et telefonmøte med gruppen for å utveksle ideer innen kort tid. Onsdag sendte jeg ham en lenger e-post med hva vi tenker om prosjektet og at vi var veldig åpne for innspill. Jeg ser for meg at mye av prosjektet vil bli filmet i de to produksjonsukene vi har i midten av oktober. Det betyr at gruppen må legge en plan, kontakte intervjuobjekter og velge vinklinger kommende uke.

Bilder av Gamle Vossebanen på Garnes. Kaia.

Nå har film og tv- og journalist- studentene på gruppen vært ute på Garnes for å orientere oss litt mer om Vossebanen. Har tatt bilder og snakket med en sivilarbeider som malte stasjonshuset der ute. Han viste oss litt rundt. Vi så på lokomotivet og inne i stasjonsbutikken. Vi hadde med oss utstyr til å ta opp lyd med, men fant ikke noe særlig relevant å ta opp enda. Neste gang tenker vi å ta med filmkamera og lydutstyr. Det blir sannsynligvis tirsdag, 12.oktober. Hver tirsdagskveld pleier de å mekke på toget.

Videre plan om filming avhenger litt av hvem vi får filme, og hvordan vi eventuelt får filmet toget hvis de kjører litt for oss. Vi vil filme litt forskjellig, på ulike locations. Kanskje ett intervju med pensjonerte som har jobbet på vossebanen. Fikk vite at det bor noen oppe i stasjonshuset. Vi har også fått vite om en far og sønn som vi lurer på om vi kan intervjue. Mye er ennå usikkert, men vi planlegger å filme ulike ”scener” (intervjuer, mekking, kjøring med toget, naturomgivelser langs banen) og så sette det sammen med lyd og musikk i etterkant.